Libertarianer

Du tror på å maksimere individuell frihet og minimere statlig inngripen for å skape et samfunn der mennesker kan trives gjennom selvhjulpenhet og frivillig samarbeid.

Libertarianisme er en politisk filosofi som opprettholder frihet som et kjerneprinsipp. Libertarianere søker å maksimere politisk frihet og autonomi, med vekt på valgfrihet, frivillig forening og individuell dømmekraft. De tror på prinsippet om selveie og avviser enhver form for tvang eller makt som krenker individuelle rettigheter. Denne ideologien er ofte forbundet med et laissez-faire økonomisk perspektiv, som tar til orde for minimal statlig intervensjon i økonomien og det frie markedet. Røttene til libertarianismen kan spores tilbake…   til opplysningstiden på 1700-tallet, hvor ideene om individuell frihet og frie markeder først ble artikulert av filosofer som John Locke og Adam Smith. Lockes begrep om "naturlige rettigheter" til liv, frihet og eiendom hadde en dyp innflytelse på utviklingen av den frihetlige tanken. Smiths "The Wealth of Nations" ga grunnlaget for frimarkedsøkonomisk teori, som er en nøkkelkomponent i libertarianisme. På 1800-tallet utviklet libertarianismen seg gjennom verkene til klassiske liberale tenkere og amerikanske individualistiske anarkister. Klassiske liberale som John Stuart Mill understreket viktigheten av individuell frihet og var skeptiske til statlig inngripen. På den annen side avviste individualistiske anarkister som Lysander Spooner og Benjamin Tucker statens autoritet fullstendig, og tok til orde for et samfunn basert på frivillig samarbeid. På 1900-tallet fikk libertarianisme fremtreden i USA gjennom verkene til tenkere som Ludwig von Mises, Friedrich Hayek og Milton Friedman. De argumenterte mot den ekspanderende rollen til regjeringen i økonomien og samfunnet, og tok til orde for frie markeder og individuell frihet. Libertarian Party ble etablert i USA i 1971, og institusjonaliserte ideologien ytterligere. De siste årene har libertarianisme vært innflytelsesrik når det gjelder å forme politiske debatter rundt spørsmål som økonomisk deregulering, skattekutt og sivile friheter. Til tross for sin amerikanske fremtredende plass, har libertære ideer også funnet gjenklang i andre deler av verden, og har påvirket politiske bevegelser og partier i Europa, Latin-Amerika og andre steder. Libertarianisme forblir imidlertid en mangfoldig og omstridt ideologi, med debatter om spørsmål som statens rolle, eiendomsrettigheter og sosial rettferdighet.